Arkivert under: Mennesker, Tanker | Tags: Amerikansk kultur, Best of, Dobbeltmoral, Fedme, Mennsker, oppsummering, Politi, Referat, Resymé, Tanker, Tilbakeblikk
Nå har vi akkurat kommet tilbake fra siste kveld ute her i USA. I morgen flyr vi fra Seattle til Paris, deretter fra Paris til Amsterdam, og til slutt fra Amsterdam til gode, gamle Stavanger (Sandnes!). En nokså lang reise, men positivt er det at siden vi nå er lengre nord enn Los Angeles, hvor vi fløy til, noe som fører til at turen over Atlanteren tar 9 timer i forhold til 11 timer. Det er trist at dette er siste kvelden, men for å sørge for at denne posten ikke blir for vemodig, skal jeg nevne litt forskjellige saker – ting jeg har glemt å nevne, kuriosa, tanker og erfaringer.
- Hele familien elsker Subway. Over hele USA får du “footlongs” for fem dollar, altså rundt 25 kroner. En farlig vane å tilvenne seg, med tanke på at du fort må ut med åtti-nitti kroner for en tilsvarende sub i Norge. Vi har vært skikkelig flinke med å ikke spise grisete her borte. Med ett eneste unntak har vi ikke spist fettete mat. Unntaket var “frokosten” vi hadde på Carl’s Jr. første dagen. Den bestod av hvitt brød, skinke, egg, flytende ost og hash browns (frityrstekte poteter, ikke helt ulikt french fries – bare i kuleform). Slik så “måltidet” ut:
- Det er første gang jeg sier det, og sannsynligvis den siste – men jeg savner hardt toalettpapir. Det amerikanske er usannsynlig tynt, og sannsynligvis hverken økonomisk eller miljøvennlig
- Jeg skjønner hvorfor mange amerikanere sliter med overvekt og lignende helseproblemer – antallet restauranter er helt abnormt. Det samme kan vel sies om utvalget søtsaker; snop, brus og leskedrikker, chips, snacks og junkfood her sykelig. Og det spises til alle døgnets forbannet tider!
- Lemonade er utrolig, fantastisk digg!
-Det er en ambivalens i hele det amerikanske samfunnet som ikke er til å bli klok på. Karen fikk ikke gå på do i en bar, midt på dagen, med mindre hun hadde I.D. som viste hun var 21 år. Med ett vi reiste over grensen til Canada ble hun tilbudt vin. Veiene her er mord, men allikevel kan man kjøre som 16-åring.
- Som ivrig konsertgjenger er jeg ofte plaget av folk som er overdrevent beruset på konsert hjemme i gamle Norge. Dette problemer er allikevel ingenting i forhold til konsertkulturen her i USA. På begge konserten vi har vært på her, har jeg nemlig følt meg som offer for svært heftig passiv-hasj-røyking. Det er mildt sagt en hel del røyking blant publikum. Det slipper vi heldigvis hjemme!
- Jeg har forøvrig glemt å nevne at vi ble stoppet av politiet på motorveien fra Seattle mot Canada. Sirener og lys og greier. Det hele var svært filmatisk. En wise-ass politimann trasker sakte mot vinduet. Han tar sakte av seg solbrillene, mens han kikker sakte ned mot det nedrullede vinduet:
- “Where you from?”
- “Norway…”
- “You guys don’t have speed limits over there?”
- “Yes…”
- “Do you know how fast you were going? [...] It’s 60 mph – you were going 80!”
Heldigvis slapp vi unna med en advarsel. Han så ut til å forstå av vi bare var dumme turister.
Jeg er sikker på at det finnes tonnevis av ting jeg har glemt å nevne, men akkurat nå er det sent og jeg må pakke til i morgen. Det blir nok ett eller to innlegg til før det er helt slutt!
God natt!
En ting man kan konkludere med etter to uker på ferie i USA, er at kanadiere liker å passordbeskytte sine trådløse nettverk. Derfor har jeg ikke fått oppdatert bloggen med bilder og video på den måten jeg har ønsket. Nå sitter jeg faktisk midt i gata i ett veldig luksuriøst strøk. Hvorfor? Jo, jeg kipper Internett. Jeg føler meg mildt sagt litt… “rufsete”. Men hva gjør man ikke for sine lesere?
Uansett; Broken Social Scene i går var fantastisk. I dag har vi raftet ned Green River her i Whistler. I morgen reiser vi videre nedover til Seattle, hvor vi skal tilbringe tre dager. Så turen vår begynner å nærme seg slutten. Trist. Men det er selvsagt duket for flere oppdateringer før turen avsluttes. Så bare følg med! En saftig video av ett fryktelig fint hus venter.
Hei!
Velkommen til første innlegg på allroadstotravel.wordpress.com. Som du kanskje allerede har skjønt, er dette reisebloggen jeg har opprettet i sammenheng Amerikaturen familien Kristensen snart skal legge ut på. Reisen starter riktignok ikke før mandag 7. juli, men jeg velger allikevel å skrive mitt første innlegg i dag. Jeg opplevde nemlig i dag det som sannsynligvis må være fenomenet reisefeber. Jeg gleder meg helt utrolig nå. 3 uker på veien i USA. Jeg gleder meg til Amoeba i Los Angeles, til den spirende og pulserende “nye” musikkscenen (hovedsakelig bestående av skjeggindie) i Seattle og til nydelig natur i Canada.
I tillegg til å blogge på vanlig vis, skal jeg forsøke meg på noen nye mediestunt; videoblogging (noe jeg vanligvis finner svært corny) står på lista mi, såvel som noen roadtrip-fotografier og muligens også et par videomontasjer (avhengig av disponibel redigeringstid). Forhåpentligvis finnes det nok av trådløse Internettsoner rundt om på hotellene til at oppdateringene vil bli så hyppige som mulig.
Jeg gleder meg allerede til å rapportere videre om alt det spennende Amerika vil bringe! Sees!
