Som mange kanskje allerede har forstått, er vi hjemme nå. Det var en lang, lang tur med en hel del forsinkelser og en hel del bagasje i minus. Det var godt å komme hjem.

Tiden i USA har gått utrolig fort. Man skulle ikke tro det, men jeg har allerede begynt å glemme ting som skjedde oss tidlig i ferien. Og det er her bloggen kommer inn – den skulle hovedsakelig være en slags minnebok for familien. Det er derfor det har vært så kjekt å følge med på kommentarene og bloggstatistikken. På det meste hadde jeg omtrent 250 besøkende, noe som overrasket meg veldig. Takk for at dere har følgt med. Det varmer.

Det er over. For denne gang.

Takk.

Jeg skal være ærlig og innrømme at det er svært krevende å være på familieferie samtidig som man konstant går med bloggoppdatering i bakhodet. Man vil da ikke at folk skal bli leie. MEN! Det finnes ting som gjør det hele mer enn verdt strevet:

Tusen takk.