Altså, som lovet, et kort sammendrag fra lørdagsbesøket vårt i San Francisco;
Etter en kort, men koselig tur med trikk opp bakken fra Market Street ned til Fisherman’s Wharf, tar vi oss en spasertur langs en av mange pirer. Her er turistfaktoren fryktelig høy, så familien trasker videre etter å ha gløttet over på Alcatraz. Jeg er selvsagt fryktelig klar over at en av USA’s tre Amoeba Music-avdelinger befinner seg i San Francisco, så her må jeg ta turen. Butikken befinner seg i Haight Street, et ubeskrivelig stilig område, hvor kule mennesker kan spottes over alt. Her er alle hipstere; indiegutter, trashere, goths, freaks, rockabillys, psychobillys, hippier, OI-punkere, metalheads, unge John Lennon’er og narkomane. Det hele er vanvittig paradoksalt – alle forsøker å skille seg ut, men det finnes ikke en sjel uten tattoovering og/eller Raybay Wayfarer-solbriller. Og det er selvsagt dritstilig. Alle som betyr noe i San Francisco befinner seg på Haight Street. Og jeg vil naturligvis bo her. Jeg bruker forøvrig enda et tresifret dollarbeløp på musikk på Amoeba i San Francisco, hvorpå ekspeditøren spør – “Did you just get paid or something?”.
Videre spiser vi middag på en vanvittig stuck-up resturant kalt Waterbar, som naturligvis utelukkende serverer sjømat (med to unntak). Vi legger oss, glade og fornøyde med en dag i en nydelig by.
I dag, søndag 13. juli, har vi tilbrakt mye tid i bil, bortsett en nydelig lunch i Fairfax. Nå er vi stuck i ingenmannsland alias Garberville, California (alias Shit City!). Her er det en utrolig absurd stemning som jeg ikke klarer å formidle – mine skildringsevner strekker simpelthen ikke til. Reiseboka vår beskriver allikevel byen på følgende vis: “[...] known for it’s friendliness and marijuana”.
Ellers har jeg streket opp et kart som viser hvilke steder vi har besøkt så langt. Ellers finner du også i dag (alt for mange) nye bilder på Flickr.
