Arkivert under: Mennesker, Tanker | Tags: Amerikansk kultur, Best of, Dobbeltmoral, Fedme, Mennsker, oppsummering, Politi, Referat, Resymé, Tanker, Tilbakeblikk
Nå har vi akkurat kommet tilbake fra siste kveld ute her i USA. I morgen flyr vi fra Seattle til Paris, deretter fra Paris til Amsterdam, og til slutt fra Amsterdam til gode, gamle Stavanger (Sandnes!). En nokså lang reise, men positivt er det at siden vi nå er lengre nord enn Los Angeles, hvor vi fløy til, noe som fører til at turen over Atlanteren tar 9 timer i forhold til 11 timer. Det er trist at dette er siste kvelden, men for å sørge for at denne posten ikke blir for vemodig, skal jeg nevne litt forskjellige saker – ting jeg har glemt å nevne, kuriosa, tanker og erfaringer.
- Hele familien elsker Subway. Over hele USA får du “footlongs” for fem dollar, altså rundt 25 kroner. En farlig vane å tilvenne seg, med tanke på at du fort må ut med åtti-nitti kroner for en tilsvarende sub i Norge. Vi har vært skikkelig flinke med å ikke spise grisete her borte. Med ett eneste unntak har vi ikke spist fettete mat. Unntaket var “frokosten” vi hadde på Carl’s Jr. første dagen. Den bestod av hvitt brød, skinke, egg, flytende ost og hash browns (frityrstekte poteter, ikke helt ulikt french fries – bare i kuleform). Slik så “måltidet” ut:
- Det er første gang jeg sier det, og sannsynligvis den siste – men jeg savner hardt toalettpapir. Det amerikanske er usannsynlig tynt, og sannsynligvis hverken økonomisk eller miljøvennlig
- Jeg skjønner hvorfor mange amerikanere sliter med overvekt og lignende helseproblemer – antallet restauranter er helt abnormt. Det samme kan vel sies om utvalget søtsaker; snop, brus og leskedrikker, chips, snacks og junkfood her sykelig. Og det spises til alle døgnets forbannet tider!
- Lemonade er utrolig, fantastisk digg!
-Det er en ambivalens i hele det amerikanske samfunnet som ikke er til å bli klok på. Karen fikk ikke gå på do i en bar, midt på dagen, med mindre hun hadde I.D. som viste hun var 21 år. Med ett vi reiste over grensen til Canada ble hun tilbudt vin. Veiene her er mord, men allikevel kan man kjøre som 16-åring.
- Som ivrig konsertgjenger er jeg ofte plaget av folk som er overdrevent beruset på konsert hjemme i gamle Norge. Dette problemer er allikevel ingenting i forhold til konsertkulturen her i USA. På begge konserten vi har vært på her, har jeg nemlig følt meg som offer for svært heftig passiv-hasj-røyking. Det er mildt sagt en hel del røyking blant publikum. Det slipper vi heldigvis hjemme!
- Jeg har forøvrig glemt å nevne at vi ble stoppet av politiet på motorveien fra Seattle mot Canada. Sirener og lys og greier. Det hele var svært filmatisk. En wise-ass politimann trasker sakte mot vinduet. Han tar sakte av seg solbrillene, mens han kikker sakte ned mot det nedrullede vinduet:
- “Where you from?”
- “Norway…”
- “You guys don’t have speed limits over there?”
- “Yes…”
- “Do you know how fast you were going? [...] It’s 60 mph – you were going 80!”
Heldigvis slapp vi unna med en advarsel. Han så ut til å forstå av vi bare var dumme turister.
Jeg er sikker på at det finnes tonnevis av ting jeg har glemt å nevne, men akkurat nå er det sent og jeg må pakke til i morgen. Det blir nok ett eller to innlegg til før det er helt slutt!
God natt!
Arkivert under: Foto, Tanker, Uncategorized | Tags: Bilder, Foto, oppsummering, Ungdom
Selv om jeg har det helt fantastisk, må jeg innrømme at jeg gleder meg litt til å komme hjem nå. Overgangen fra å se foreldrene sine sjeldnere enn til middags, til å se dem 24/7 i nesten tre uker er ganske brå. Ettermiddagen på Whistler Mountain uten solkrem gjorde at hele overkroppen min nå er rosa. Sjokkrosa! Solbrenthet medfører en hel del smerte, men jeg håper jeg er over det verste nå
Ellers har vi det selvsagt fortsatt herlig. Har vært i Seattle ett døgn nå – en fin by, men jeg har ikke rukket å fått et helhetsinntrykk av den enda. Skal være her en hel dag i morgen, før vi reiser nokså tidlig fredag morgen. “Grugleder” meg.
I dag har vi hatt lunch i The Space Needle – en snurrende restaurant med 360-graders utsikt over hele byen. Karen og mor har tilbragt bortimot 4 timer på Macy’s, mens far handlet finsko og jeg musikk.
Nye bilder fra Canada og Seattle finnes på Flickr.
En ting man kan konkludere med etter to uker på ferie i USA, er at kanadiere liker å passordbeskytte sine trådløse nettverk. Derfor har jeg ikke fått oppdatert bloggen med bilder og video på den måten jeg har ønsket. Nå sitter jeg faktisk midt i gata i ett veldig luksuriøst strøk. Hvorfor? Jo, jeg kipper Internett. Jeg føler meg mildt sagt litt… “rufsete”. Men hva gjør man ikke for sine lesere?
Uansett; Broken Social Scene i går var fantastisk. I dag har vi raftet ned Green River her i Whistler. I morgen reiser vi videre nedover til Seattle, hvor vi skal tilbringe tre dager. Så turen vår begynner å nærme seg slutten. Trist. Men det er selvsagt duket for flere oppdateringer før turen avsluttes. Så bare følg med! En saftig video av ett fryktelig fint hus venter.
Arkivert under: Mennesker, Musikk, Tanker | Tags: Langt innlegg, Link-o-rama, Musikk, oppsummering
Som tidligere nevnt i dag, har familien tilbrakt to nydelige dager i Portland, desverre uten Internett. Derfor; en liten recap fra Portland;
Portland er (bortsett fra å være en simpelthen episk sang av Loretta Lynn, hentet fra hennes tidløse alt./countryplate “Van Lear Rose”, forøvrig produsert av Jack White med The Greenhornes med på laget) kanskje den nydeligste byen jeg har vært i. Hyggelige mennesker, fantastiske butikker, nydelige hus, utrolig rene gater, spirende musikkliv, gratis kollektivtrafikk i sentrum, trær og natur overalt. Og kanskje det beste av alt; det hele er komprimert ned til et svært overkommelig antall kvartaler. Det er nemlig ikke alle amerikanske byer som er ideelle for trasking, men Portland er altså en av dem. Byen har også tre universiteter, og jeg har faktisk tenkt en hel del på byen som potensielt studiested. Tilfeldigvis var vi så heldige at The Crystal Ballroom hadde satt opp en “all ages”-konsert (alkoholreglene er svært strenge i USA – man kan ikke sitte ned en plass det serveres alkohol dersom man er under 21) med Wolf Parade. Så jeg og Karen tok selvsagt turen. Det var utrolig trivelig og til tider virkelig, virkelig bra.
Vi hadde to vakre dager i Portland. Det har gitt mersmak, så det var med litt bittersøt smak i munnen av vi i dag “måtte” reise videre nordover i retning Vancouver, hvor vi er i skrivende stund. Turen tok oss drøye 6 timer, så det var godt å komme fram. Så langt virker dette også som en nydelig by. Hotellet vi bor på er i overkant fancy, da vi foretrekker det hakket mer jordnært, men litt luksus i ny og ne skader vel ingen? Planen fremover er å være i Vancouver i to dager sammen med et kanadisk vennepar, før vi tar turen opp til Whistler Mountain, hvor det til min store overraskelse arrangers en musikkfestival den kommende helgen. Vi har billetter til søndagen, hvor magiske Broken Social Scene og legendariske Elvis Costello headliner. Dette skal nok bli svært hyggelig. En annen hyggelig ting med Canada er at man kan ta seg en øl dersom man er 19. Plutselig er jeg “voksen” igjen.
Den foreløpige reiseruten kan studeres her, og nye bilder finnes som vanlig på Flickr. Beklager forsinkelsene. Håper ikke folk er leie.
