Arkivert under: Foto, Mennesker | Tags: Andy Warhol, Foto, opplevelser
I går opplevde vi mye merkelig. Utenom GPS-trøbbelet jeg allerede nevnte i forrige innlegg, besøkte vi blant annet en familievenn (som svært få av oss strengt tatt aldri har hverken møtt eller hørt om), i California. Og hvilken opplevelse der var! Vedkommende hadde tydeligvis nok av penger (les: styrtrike!) og eide den villeste “mansionen” noen av oss sannsynligvis vil få gleden av å befinne oss i, noensinne.
Flere bilder ligger ute på Flickr. La meg bare også få legge til at jeg ba om å få vite hvorfor vedkommende var avbildet sammen med (selveste) Andy Warhol! Svaret jeg da fikk servert var:
“Å, det var bare en eller annen fest”.
En ting jeg har glemt å nevne så langt er det noe merkelige og svært varierende klimaet i California på denne tiden av året. Vi våknet i morges til 18 grader i Santa Barbara. Etter en kvikk frokost, sjekket vi ut av hotellet, tok oss en is på den eldste piren i USA, for så å kjøre videre mot en liten dansk by, kalt Solvang. Her viste gradestokken svimlende 34 grader på det meste, og vi var ikke kledd for været. Selv om denne byen etter hvert har blitt svært så kommersiel og tilgjort, er det noe av det koseligste jeg har sett. Vi gikk på Hans Christian Andersens Square og kikket på steder som Petersen’s Conditori og Andersen’s Viking Pub.
Etter et par timer i Solvang kjørte vi videre oppover kysten. Vi var usikre på hvor langt vi skulle kjøre, men planen var egentlig å stoppe innom Big Sur. Det ble plutselig vanskelig, da vi fikk høre at hele området var evakuert grunnet skogbrann. Vi ble derfor enige om at vi bare skulle kjøre i retning San Francisco. Vi stoppet innom en liten by kalt Cayucos, hvor er utrolig marked fant sted. Det hele minnet om en folkefest og gatene var proppfulle av folk. Etter en times tid kjørte vi videre. Jo lengre kysten vi kom, desto kaldere ble det. På et punkt var det 15 grader. Men nå begynte også en mystisk tåke å sive inn kysten. Vi kunne nesten ikke se noe rundt oss. Vi bestemte oss for å stoppe i en liten by kalt Cambria. Gatene var skummelt tomme og dessuten tåkelagte. For dem som har sett Stephen King’s The Mist, minte det hele fryktelig om den. (Og for dem som ikke har sett den; anbefales. Faktisk den eneste Stephen King-filmen jeg virkelig har likt godt).
Nå har vi spist oss gode og mette på Mustache Pete’s Restaurant, og er klare for morgendagen. Da setter vi altså kursen mot San Francisco, hvor temperaturen forhåpentligvis er hakket mer behagelig enn her. Nå er det nemlig 15 grader utenfor.
